Siden ærfuglen er vill og umulig å farme i konvensjonell forstand, er forsyningen av ederdun naturlig begrenset for alltid. Dette er en sjelden og eksklusiv handelsvare som på verdensbasis nå hovedsakelig sankes i begrenset omfang bare på noen få områder av verden- Island, Canada, Norge, inkl. Svalbard og litt på Grønland. Island står for omtrent 70 % av alt produksjon av ederdun på verdensbasis og har lange tradisjoner med røkting av ærfugl. Pr. i dag går nesten alt av ederdun på verdensmarkedet til fyllmateriale i eksklusive dyner. For å produsere en ederdunsdyne trenger man rå materialet av dun på over 60 ville reir.
En årsak til at Island har hatt en stabil og jevnt økende bestand av ærfugl i flere hundre år, i motsetning til hva som har vært tilfellet på for eksempel Grønland, Norge og Svalbard, er at ærfugl ble fredet så tidlig som i 1849.
Island er eneste land/område i hele utbredelsesområdet hvor man har registrert en økende bestand av ærfugl i langtidsserier (CAFF 1997)